Den 20. januar 2025 arrangerte Kompetansebehovsutvalget og Universitetet i Bergen et veldig interessant frokostmøte, for å diskutere hvordan kunstig intelligens (KI) og digital teknologi påvirker hva vi trenger å lære og hvordan vi lærer det. Eksperter fra utdanning og næringsliv på Vestlandet delte sine erfaringer og perspektiver.
Frokostseminaret hadde som mål å se forbi spørsmål om juks og eksamen, og heller fokusere på mer grunnleggende spørsmål om hva elever og studenter skal lære når maskiner og dataprogrammer kan løse mange av oppgavene vi gjør i dag. Seminaret tok også for seg hvilken digital kompetanse samfunnet generelt trenger, og hva skoler, universiteter og bedrifter gjør i møte med denne teknologien.
Sveinung Skule, leder av kompetansebehovutvalget, presenterte ulike syn på hvordan kunstig intelligens vil påvirke arbeidslivet fremover. Han understreket at det er stor mangel på spesialisert utviklerkompetanse, og at mange virksomheter mangler generell digital kompetanse. Skule nevnte også behovet for komplementær kompetanse, som juridisk kompetanse, kritisk tenkning og etisk vurderingsevne. Et viktig begrep som dukket opp var digital forestillingsevne, evnen til å se for seg hvordan teknologien kan brukes til å utvikle og forbedre.
Skule påpekte at utdanningssystemet har lang leveringstid, mens arbeidslivet trenger kompetanse umiddelbart. Han understreket også at vi må forberede oss på en usikker framtid, hvor teknologien påvirker arbeidslivet på måter vi bare delvis kan forutse. Han advarte mot at læring kan bli overfladisk hvis vi lar KI gjøre de harde prosessene for oss.
Eirik Sjåholm Knudsen fra Norges Handelshøyskole (NHH) snakket om hvordan kunstig intelligens (KI) kan brukes og hvilken kompetanse som er viktig i den forbindelse. Han understreket at selv om det er store forventninger til KI, har det ennå ikke slått ut i full blomst i produktivitetsstatistikken.
Knudsen utfordret antagelsen om at AI-skills først og fremst handler om teknologikompetanse, og argumenterte for at mange av problemene som KI kan løse, finnes hos folk med domenekunnskap.
Han diskuterte to dimensjoner ved bruk av KI: substitutt (KI erstatter menneskelige oppgaver) og komplement (KI forsterker menneskelig kompetanse).
Knutsen introduserte også begrepene "Kentaur" og "Cyborg" fra Ethan Molik, hvor kentaur representerer en tydelig arbeidsdeling mellom menneske og maskin, mens Cyborg representerer en mer sømløs sammensmelting. Han presenterte en typologi med fire ulike typer bruk av KI: outsourcing, "sykkel for sinnet", "speil for sinnet" og "skyggesinn", og uttrykte bekymring for at mange studenter tenderer mot å bruke KI som en enkel kognitiv snarvei.
Knudsen fremhevet viktigheten av å ha domenekunnskap, være nysgjerrig, kommunisere godt og tenke kritisk, og understreket at utdanningssektoren har et stort ansvar for å tilrettelegge for riktig bruk av KI, slik at det ikke blir en kognitiv snarvei som hindrer læring.
Siren Sundland fra Sparebanken Vest snakket om viktigheten av å forstå produktivitet og effektivitet i møte med KI.
Sundland viste til Parkinsons lov om trivialiteter, som sier at jo viktigere og mer kompleks en problemstilling er, jo mindre tid bruker vi på den. Sundland understreket at selv om vi vet lite om det teknologiske utfallsrommet, vet vi mye om produktivitetsutfordringene landet vårt har. Hun etterlyste mer kunnskap om verdikjeder, forretningsutvikling og prisingsdynamikk i studieløpet.
Gill Walker Rettberg fra UiB snakket om språkmiljø og viktigheten av å forstå hvordan kunstig intelligens fungerer. Hun advarte mot å stole blindt på språkmiljø, da de kan gi feilaktige svar basert på skjevheter i treningsdataene.
Rettberg understreket behovet for å kombinere kvantitative og kvalitative metoder, og å forstå at det finnes svarte svaner – sjeldne hendelser som kan ha stor betydning.
Frokostmøtet viste at kunstig intelligens har et stort potensial til å endre måten vi lærer og underviser på. For å realisere dette potensialet, må vi fokusere på å utvikle digital kompetanse, kritisk tenkning og etisk bevissthet. Utdanningsinstitusjonene har et ansvar for å tilrettelegge for riktig bruk av KI, slik at det ikke blir en kognitiv snarvei som hindrer læring. Vi må også huske at teknologi ikke er en erstatning for menneskelig kunnskap og kompetanse, men et verktøy som kan forsterke våre evner. Det er viktig å kombinere teknologisk forståelse med domenekunnskap, kreativitet og kritisk tenkning for å møte fremtidens utfordringer.
Etter hvert som KI blir en integrert del av samfunnet, er det avgjørende at utdanningssystemet tilpasser seg for å forberede studenter på fremtidens arbeidsmarked. Dette frokostmøtet ga verdifulle innsikter i hvordan vi kan navigere i denne overgangsfasen og sikre at både lærere og elever er rustet for de kommende endringene.
Se hele frokostmøtet her: Kunstig intelligens og utdanning – hva skal vi lære nå?
